Tarantellen er egentlig en liten ulveedderkopp som finnes i Sør-Europa. Den har fått navnet sitt etter byen Taranto i Italia.
For noen hundre år siden trodde man at bitt fra denne edderkoppen var dødbringende. Den eneste kuren var å kaste seg ut i en vill dans, en såkalt «Tarantella», for å bli kvitt giften. Det er mulig at tarantellbitt ble brukt som unnskyldning for å danse. Dans var ikke spesielt populært hos kirken på den tiden.

Det som folk kaller taranteller i dag er store hårete edderkopper fra familien Theraphosidae. Disse blir også kalt Fugleedderkopper.

I det ville vesten trodde man også at tarantellbitt var farlig. Den eneste kuren var whisky, også kjent som tarantelljuice. Det hendte stadig at folk tok med seg en edderkopp i nærheten av baren og lot som om man ble bitt for å få litt gratis medisin.

Flere tarantellarter kan bli over 30 år gamle. Norske edderkopper lever kun i 1-2 år. Hannen lever kortere enn hunnen.

I Asia og i Amazonas spises enkelte tarantellarter. Tarantellenes blod størkner ikke, så de kan blø ihjel om de får et sår. Unntaket er hvis de mister et bein. De har spesielle muskler i hoftepartiet som kan lukke såret. Om de mister et bein får de beinet tilbake ved neste hamskifte.

Tarantellene legger seg på ryggen når de skal skifte ham. Noen taranteller kaster hårene når de blir irritert. Enkelte arter kan ha opptil 10.000 irritasjonshår pr mm2. Hårene forårsaker kløe og irritasjon, og i verste fall allergiske reaksjoner. De kan være farlige å få i øynene.