Åpningstider:
09.00 - 19.00
Fôringer og show
10.00 - strandsonen
11.00 - pingvinfôring
12.00 - sel-show
13.00 - slanger (søn: krokodiller)
14.00 - pingviner
15.00 - sel-show
16.00 - fôring av karper
17.00 - sel-show
18.00 - pingvinfôring
|
| De merkverdige pingvinene |
|
Vi som jobber på Akvariet får stadig spørsmålet; hva slags dyr er pingviner? Ikke rart at folk lurer når de står ovenfor disse sort- og hvitkledde dyrene som har vinger som fuglene, går på to bein i likhet med oss selv, men som svømmer like bra som en fisk! Pingviner tilhører imidlertid fuglene. De har fjær og legger egg i likhet med andre fugler, men i motsetning til de fleste andre fugler kan de ikke fly. Pingvinenes forfar utviklet seg fra “vanlige flyvende fugler” for ca. 60 millioner år siden. De mistet da evnen til å fly, og perfeksjonerte egenskaper som gjorde dem til gode svømmere istedenfor. Det vi kan kalle moderne pingviner har blitt utviklet over de siste 3 millioner år til dagens 17 ulike pingvinarter. Alle disse pingvinartene er relativt like; de har en kompakt kropp, korte og stive vinger, og de ser ut som om de går med smoking. Og det er nettopp disse fellestrekkene som gjør dem så enestående i deres rette element – nemlig vann! Den tunge, tette kroppen gjør dem klossete på land, men så fort de er i havet forvandles de til strømlinjeformede torpedoer som suser gjennom vannet like raskt som fiskene de jakter på. Eksperimenter har vist at pingvinenes kroppsform er den mest strømlinjeformede av alle dyr, til og med menneskene klarer ikke å lage fartøy som er mer strømlinjeformet enn en pingvin! De korte, stive vingene fungerer bra til å svømme med (men som sagt er de ubrukelige når det kommer til flyving), og den karakteristiske fargedrakten kamuflerer dem effektivt i vannet. Ser man en svømmende pingvin ovenfra ser man den mørke ryggen mot mørkere havdyp eller bunnen, men ser man den nedenfra så ser man den lyse magen mot den lysere havoverflaten. Dette er et godt triks for å unngå å bli sett, og hvis man tenker seg om er det mange andre havlevende dyr som har akkurat de samme fargekombinasjonene. 
Klomsete på land, men grasiøse i vann!Pingviner er altså havakrobater og fantastiske svømmere, og vil tilbringe over 80 % av livet sitt i havet. Men de må opp fra vannet for å puste! Fugler har jo lunger og kan i motsetning til fisk som har gjeller ikke puste under vann. De fleste pingvinartene klarer å holde pusten i 5 til 6 minutter og kan dykke over 100 meter, noe som er imponerende i seg selv. Det er imidlertid den største pingvinarten som har rekorden både i å holde pusten og i å dykke dypest. Dette er keiserpingvinen som har blitt registrert å holde pusten i hele 22 minutter, og dykket ned til hele 643 meters dyp! Pingviner dykker for å finne mat, og de spiser hovedsakelig fisk, krill og blekksprut. På tross av at pingvinene er perfekt tilpasset et liv i havet så må de på land når de skal legge egg og fostre opp små kyllinger. Pingvinene kan legge eggene sine rett på bakken, i reder laget av stein eller gress, noen legger eggene i små huler og noen balanserer egget på føttene! Alt ettersom hvilke art det er snakk om og hvor de bor. Pingviner er kjent som trofaste kjærester der ett par kan leve sammen hele livet. Dette stemmer for noen arter, men gjelder ikke alle typer pingviner. Hos keiserpingvinene vil for eksempel bare 15 % av parene finne tilbake til hverandre året etter at de fikk kyllinger sammen. I tillegg kan pingvinene også ha såkalte “sidesprang” der den ene pingvinen har en liten affære på si uten at partneren vet om dette. Akvariets bøylepingviner er kjent for å danne livslange bånd, men også i Akvariets lille fugledam har det vært kjærlighetsaffærer med intriger som kan utdanke enhver såpeserie. Men når først pingvinene har funnet seg en partner (om enn bare for sesongen) og det er tid for egglegging er det viktig at både hunnen og hannen tar foreldreansvar. Dette fordi egg og kyllinger konstant må passes på for rovdyr og de må holdes tørre og varme. Dette gjør at den pingvinen som passer rede og kyllinger ikke får spist. Foreldrene ordner det derfor slik at når den ene er i sjøen og fanger mat og spiser, så er den andre på land og passer egg og kyllinger - og etter en stund er det vaktskifte. Når kyllingene klekkes er de dekket av et lag med dun og ligner rett og slett små saccosekker som er konstant sultne. Pingvinene gir kyllingene sine mat ved å gulpe opp halvfordøyde rester av det de selv har spist og de første ukene er kyllingene totalt avhengig av foreldrene for å overleve. Etter hvert som kyllingene vokser vil de skifte ut dundrakten med den voksne fjærdrakten som er vanntett og godt isolerende, og de er klare for sin første svømmetur. 
Også de voksne pingvinene må skifte ut fjærdrakten sin med jevne mellomrom. Dette kalles myting.Det blir en hard overgang for en pingvinkylling som har overlevd sine første uker på land under beskyttelse fra sine foreldre når den tar sin første svømmetur, og bokstavelig talt stuper rett inn i voksenlivet. Det er hovedsakelig i vannet farene truer for de voksne pingvinene, og det er her det finnes farlige rovdyr som gjerne vil ha seg en pingvin til middag. Hovedtrusselen er seler, men også spekkhuggere og hai kan spise pingviner. På land har de voksne pingvinene få naturlige fiender (bortsatt fra oss mennesker). Det er en godt kjent misforståelse at pingviner og isbjørn lever side om side, da disse lever på hver sin kant av jorden og aldri vil få sjansen til å møtes. Isbjørnene finnes kun på nordlige del av jordkloden mens pingvinene lever kun på den sørlige delen av jordkloden. Pingvinene lever ikke bare i områder rundt Antarktis, men finnes også i Sør-Amerika, Sørspissen av Afrika, Sørlige del av Australia, New Zealand og helt opp til Galapagos øyene som ligger ved ekvator. Halvparten av verdens pingvinarter er klassifisert som “sterkt truet” eller “sårbar” av IUCN rødliste, noe som betyr at mange av pingvinene går en usikker fremtid i møte. Pingviner er sårbare fordi de krever helt spesielle forhold for å overleve, og små endringer i disse forholdene vil ofte gi store ringvirkninger. Menneskeskapte klimaendringer merkes spesielt godt ved polene fordi små økninger i temperatur fører til store endringer i issmelting, endringer i havtemperatur og havstrømninger. Dette kan påvirke pingvinene direkte, men påvirker også byttedyrene som pingvinene spiser. Og hvis det blir færre byttedyr så blir det også færre pingviner. I tillegg vil menneskelige aktiviteter som utbygging og bruk av hekkeområder, introdusering av rovdyr, forurensing og overfisking påvirke pingvinene negativt. Det er helt klart vi mennesker som er pingvinenes største trussel. For å endre den usikre fremtiden til pingvinene må vi mennesker endre våre vaner og mønstre og ta ansvar for den jorda vi lever på. 
Dette er en klippehopperpingvin, lett gjennkjennelig på sin uryddige sveis.Verdens pingvinarter: Klippehopperpingvin (Eudyptes chrysocome)- Sårbar Skogpingvin (Eudyptes pachyrhynchus) - Sårbar Snarespingvin (Eudyptes robustus) - Sårbar Hornpingvin (Eudyptes sclateri) – Sterkt truet Gulltoppingvin (Eudyptes chrysolophus) - Sårbar Hvitkinnpingvin (Eudyptes schlegeli) - Sårbar Magellanpingvin (Spheniscus magellanicus) – Nær truet Humboldtpingvin (Spheniscus humboldti) - Sårbar Galapagospingvin (Spheniscus mendiculus) - Sterkt truet Kappingvin (Spheniscus demersus) - Sterkt truet Adeliepingvin (Pygoscelis adeliae) – Livskraftig Ringpingvin (Pygoscelis Antarcticus) – Livskraftig Bøylepingvin (Pygoscelis papua) – Nær truet Keiserpingvin (Aptenodytes forsteri) – Livskraftig Kongepingvin (Aptenodytes patagonicus) – Livskraftig Guløyepingvin (Megadyptes antipodes) - Sterkt truet Dvergpingvin (Eudyptula minor) – Livskraftig Kilder: - Penguins of the world (Wayne Lynch) - The Penguins (Tony D. Williams) - The ultimate question and answer book. Penguins. (Lloyd Spencer Davis) |
Seler stammer fra dyr som liknet på bjørner
Powered by Akvariet