Havet i endring
Bli med når vi dykker ned i dypet og slår på lyset under vann. Se hvordan havet er i endring som følge av forandringer i klima, menneskelig tilstedeværelse og aktivitet, både visuelt og lydmessig. Du kan også lære mer om noen av de fantastiske artene som bor i havet.
Med denne utstillingen blir Storsalen et viktig sted for å gi kunnskap og håp til kommende generasjoner. Her opplever du landskapet, livet og lydene under vann. Vi viser deg hvordan havet vårt er i endring, men også hvordan vi sammen kan snu utviklingen og bidra til et renere og sunnere hav.
Derfor trenger vi deg! La oss dykke under havoverflaten og skru på lyset! Med imponerende spesialeffekter tar vi deg med på en 360-graders reise under vann. Her opplever du endringene som akkurat nå foregår i havet. Mennesker er avhengig av havet for både mat, transport og energi.
Samtidig har menneskelig aktivitet de siste tiårene gitt oss et hav i endring. Vi må handle nå! Bli med og bidra til det livsviktige arbeidet for å bevare havet vårt, slik vi kjenner det i dag, for framtiden.
Ting å utforske i utstillingen
Lyden i havet
Tenk deg at du bor på et mørkt sted og du må stole på hørselen din på samme måte som du ville stole på synet ditt. Og det blir mer og mer lyd i rommet og det blir bare høyere og høyere.
Dyrene i havet bruker lyd for å kommunisere, navigere, finne en partner og lokalisere byttedyr. Blåhvalene har rop som kan høres over 1600 km unna, de har en frekvens på 10-40 Hz. Et menneske snakker med en frekvens på 50-2000 Hz og hører lyder fra 20-20000 Hz. Hvalenes lavfrekvente kommunikasjonene forstyrres ofte av menneskeskapt støy og kan ofte overlappe og drukne ut hvalenes rop.
Lydens hastighet over og under vann
Lyd i luft beveger seg med en gjennomsnittshastighet på 343 meter per sekund, mens lyd i vann beveger seg hele 1500 meter per sekund, altså 4,5 ganger raskere! Men dessverre er svaret egentlig ikke fullt så enkelt. Lydhastigheten i havet har ikke en konstant verdi. Det varierer med noen få prosent fra sted til sted, årstid til årstid, morgen til kveld og med vanndybde. Selv om variasjonene i lydhastigheten ikke er store, har de viktige effekter på hvordan lyden beveger seg i havet.
Kontinentalsokkelen
Kontinentalsokkelen er en del av land-massen som er havnet under vann etter siste istid, og som ender i en bratt skråning ned mot havbunnen. Havområdet som utgjør kontinentalsokkelen er ofte næringsrike. Dette er på grunn av at sjøen er grunnere her enn andre steder og at solen kan skinne helt ned til bunnen. Noe som gir grobunn for stor biodiversitet av maritime organismer.
Vannsøylen
Vannsøylen er det vi kaller hele det vertikale området fra havoverflaten og ned til havbunnen. Den består av ulike lag, hver med sine unike egenskaper og innbyggere.
Vannsøylen i havet spiller en avgjørende rolle i reguleringen av globale klimamønstre, havstrømmer og næringsstoffsyklus, noe som gjør den til en viktig komponent i jordens biosfære.
Vannsøylen er det største, men samtidig en av de minst utforskede habitatene på planeten.
En renere havn
Sjøbunnen i Byfjorden i Bergen har vært svært forurenset. Miljøgiftene kommer blant annet fra gamle industriutslipp, men heldigvis har de fleste utslippene stanset. Nå jobbes det med å hindre ny forurensning av fjorden.
Målet med Renere Havn Bergen er å hindre spredning av miljøgifter. Vi skal sørge for at den forurensede sjøbunnen ikke utgjør noen fare for mennesker eller miljø. Dette gjør vi ved å fjerne skrot og forurensede masser, og deretter legge ut ny og ren sjøbunn
Vågen: tidligst oppstart i 2027
Her fjernes kontinuerlig enorme mengder tomflasker, sparkesykler og skrot fra byen.
Vi vil fjerne 16.000 m3 forurenset sjøbunn.
Vi vil legge til 100.000 m3 ny sjøbunn, og 30.000 m3 med erosjonssikring for å beskytte den.
Store Lungegårdsvannet: ny sjøbunn i 2024
84 tonn skrot er fjernet fra sjøbunnen.
352 tonn forurensede masser er fjernet og levert til godkjent deponi.
117.000 m3 ny sjøbunn av sand og stein er lagt ut.
Puddefjorden: ny sjøbunn i 2018
132 tonn skrot er ryddet.
10.000 tonn forurensede masser er fjernet.
220.000 m³ ny sjøbunn av tunnelboremaskinmasser fra Ulriken er lagt ut, pluss 1.500 m³ stein for å beskytte den
Dyphavet
Dyphavet refererer til den delen av havet som ligger dypere enn 2000 meter under havoverflaten. Dette området er kjent for sitt permanente mørke, ekstremt lave temperaturer, og høyt trykk.
ÆGIR6000
ÆGIR6000 er en ROV (Remotely Operated Vehicle) som opereres fra forskningsskipene G.O. Sars og “Kronprins Haakon”. Den kan senkes ned til 6000 meters dyp og kan utforske, samle inn prøver og utplassere instrumenter i dyphavsstudieområder.
Innen dyphavsforskningen i norskehavet er Ægir6000 det primære verktøyet. Den kan også utføre installasjoner og vedlikeholde havbunnsobservatorier.
Samarbeidspartnere
Tusen takk!
Vi ønsker å takke alle våre bidragsytere for uvurderlig støtte og engasjement i arbeidet med utstillingen Havet i endring. Uten økonomisk bidrag og faglig ekspertise hadde det ikke vært mulig å realisere dette viktige prosjektet om havet vårt.
Bidragsytere finans:
Agenda Vestlandet
GC Rieberfondene
Oluf Bjørnesesth og hustru Marie Bjørneseth født Knudsens fond til Bergens bys vel
Bergen Kommune
Bidragsytere faglig innhold:
Havforkningsinstituttet
Geir Huse, Avdelingsdirektør, Marine økosystemer og ressurser
Geir Pedersen, Forsker, Akustikk og observasjonsmetodikk
Sissel Rogne, Fagdirektør, Populasjonsgenetikk
Pål Buhl Mortensen, Forsker, Bunnsamfunn
Lise Doksæter Sivle, Forsker, Akustikk og observasjonsmetodikk
Tonje Nesse Forland, Forsker, Akustikk og observasjonsmetodikk
Karen de Jong, Forsker, Akustikk og observasjonsmetodikk
Knut Korsbrekke, Forsker, Bunnfisk
Universitetet i Bergen
Steffen Leth Jørgensen, Senterleder for senter for dyphavsforskning,
Håvard Hallås Stubseid, Forsker, Institutt for geovitenskap
Marios Chatzigeorgiou, Forsker, Michael Sars-senteret
Andreas Midlang, PhD student, Michael Sars-senteret
Marianna Anichini, Postdoktor, Institutt for geovitenskap
Dag L. Aksnes, Institutt for biovitenskap (BIO)
Anders Martin Frugård Opdal, Forsker, Institutt for biovitenskap (BIO)
Karin Pittman, Professor, Institutt for biovitenskap (BIO)
Meteorologisk institutt
Gaute Hope, Forsker
Universitetet i Oslo
John Grue, Professor
Develogic
Modell av LoVe node
Kreditering
Lyder fra havet
Discovery of Sound in the Sea
https://dosits.org
felix.blume
https://freesound.org/people/felix.blume/
Fission9
https://freesound.org/people/Fission9/
Free To Use Sounds
https://freetousesounds.bandcamp.com/album/free-underwater-sound-effects
Geraldfiebig
https://freesound.org/people/geraldfiebig/
Havforskningsinstituttet
https://www.hi.no/
Kjetil Høidal
https://soundcloud.com/kjetil-1
Lenayrossouw
https://freesound.org/people/lenayrossouw/
Lofoten-Vesterålen Ocean Observatory
https://loveocean.no/gallery/sounds
Monterey Bay Aquarium Research Institute
https://freesound.org/people/MBARI_MARS/
https://www.mbari.org/galleries/
NOAA Fisheries
https://www.fisheries.noaa.gov
https://www.pmel.noaa.gov/acoustics/multimedia.html
Suhuy
https://freesound.org/people/Suhuy/
Universitetet i Bergen, Senter for dyphavsforskning
https://www.uib.no/dyphav
Bilder
Om ikke nevnt ved bildet er alle bilder fra Havforkninsinstituttets mediearkiv
Regi og manus
Sølve Westli
Produksjon film
Rebel Unit
Lyddesign
Yngve Leidulv Sætre