Strandkrabbe
Carcinus maenas
Strandkrabben er den vanligste krabben i Norge. Strandkrabben overlever temperaturer fra 0 til 30°C. På grunn av sine robuste egenskaper har strandkrabben tilpasset seg andre verdensdeler som fremmedart.
Diett
Altetende - blant annet krepsdyr, børstemark, småsnegler og åtsler
Hvor lever de
Fra strandsonen og ned til 8 meter
Fiender
Sjøfugl og fisk
Størrelse
Ryggskjoldets bredde opptil 9 cm
Levealder
< 8 år
Bevaringsstatus (IUCN)
Livskraftig
Norsk rødliste
Livskraftig
Adferd
Strandkrabben er aktiv døgnet rundt og aktiviteten er styrt av tidevannet. Som andre krabber så går de sidelengs, og de "smaker" på vannet med smakshår og små fordypninger i bein og klør. De har sansehår rundt munnen og på halen også. De korte antennene mellom øynene fungerer også nesten som en nese. I sum gir dette strandkrabben god orienteringsevne for å finne mat og unngå rovdyr. Siden strandkrabben også er aktiv om natten er det luktesansen som er viktigst både for å finne mat, men også for å kommunisere med andre krabber.
Hvordan formerer de seg?
Hannen parrer seg med hunnen og hunnen vil bruke tid på å utvikle rogn (egg). Når hunnen er klar til å gyte vil eggene bli befruktet når de presses ut gjennom egglederne. Antall egg kommer an på størrelsen til hunnen, men mellom 150 000 - 200 000 egg er vanlig. Eggene klekker om sommeren.
Utbredelse
Den blå fargen indikerer områder hvor strandkrabben er registrert som en fremmedart.
Hva skjer i løpet av året?
Når strandkrabben skal vokse må de som andre krepsdyr skifte skall. Dette skjer om sommeren. Strandkrabben kan skifte skall 15 ganger i løpet av livet. De første 5 skallskiftene skjer mens den nyklekte larven utvikler seg til en liten ministrandkrabbe.